Kosemose

Jeg har fibriomyalgi, en traumeutløst fibriomyalgi pga seksuelle overgrep i barndommen.
Når overgrep skjer så har ikke barnet noen muligheter til å få utløp for smerten sin, hverken fysisk eller psykisk.
Smerten lagres i kroppen, og en dag så må all denne smerten ut igjen.
Både den fysiske smerten og den psykiske smerten må føles, kjennes på og bli tatt alvorlig for at det skal bli bedre.

Jeg hadde det de kaller for vokse smerter som barn, vanvittig vondt i knærne, alle sa at dette var ingenting, dette kom jeg til å vokse av meg.
Jeg gjorde aldri det….istedenfor tiltok smertene og jeg fikk etterhvert perioder der jeg ikke klarte dagen uten smertelindring.
Jeg tok kontakt med fastlegen som henviste meg til revmatolog, han var rask til å stille diagnosen, og sa at dette var fibriomyalgi uten tvil, et av de værste tilfellene han hadde sett som førstegangs undersøkelse.
Da hadde jeg myalgier i hele kroppen, helt fra tærne og ut i fingrene, og opp til hår røttene.
Fibriomyalgi er en smerte sykdom, pga betennelser i muskel og sene fester så blir man stiv og støl, det er vondt å fryse, vondt å bevege seg og vondt vondt vondt.
Periodevis er alt vondt.
Jeg hadde og har stort sett alle symptomer på denne sykdommen, hyppig vannlating, feberfølelse i kroppen, mye hodepine, slapphet og trøtthet, søvn problemer, svimmelhet og en god del flere symptomer som er tilstede i større å mindre grad etter som hvor sykdommen er i faser.

Når man har en slik skjult sykdom er det ofte ikke så lett for de som er rundt å forstå hvorfor man ikke jobber, hvorfor man ikke baker til tilstelninger, hvorfor man ikke er med på foreldremøter eller lager middag.
Det er ikke lett å se sykdommen, for de gangene man er ute blant folk, så gir man alt !
Man fremstår dermed frisk som en fisk, aktiv , blid og glad….. men da er det ikke noen som har sett at man har brukt flere dager på å forberede seg, ikke gjort husarbeide, ikke hjulpet ungene med lekser, ikke gått tur med hunden….
Det er heller ingen som ser dagene i etterkant, der man ligger på sofaen, vrir seg i smerter som er så intense at man ikke orker noenting.
Det er ingen som ser at man ikke orker si godnatt til ungene sine , fordi bare det å gå opp trappen er for tungt.
Det er ingen som ser at mannen må lage middag i dag også, selv om han har vært på jobb, og skal følge ungene til trening, etter å ha hjulpet til med lekser.
Hva gjør jeg da, jo jeg ligger på sofaen, kjenner på sårheten, sorgen å avmakten for å ha fått en sykdom som tapper meg så totalt for energi.
En slik sykdom påvirker hele familien, mannen og ungene, de man aller mest ikke vil det skal gå ut over.

Jeg har også en traumediagnose, noe som på fagspråket kalles tertier strukuell dissosiasjon.
Dette er den tyngste traumediagnosen man kan ha, man er skadet inn i sjelen.
Det går ut på at når overgrepene skjedde, så var det så overveldende at for at jeg ikke skulle bli ødelagt så splittet sinnet mitt seg, og jeg utviklet det man kaller avspaltede personligheter, eller stukturer.
Disse strukturene tok seg av overgrepene, slik at jeg kunne leve livet mitt uten at det påvirket hverdagen så mye.
Jeg spilte skuespill i eget liv gjennom hele oppveksten, og deler av voksenlivet.
Jeg hadde ikke begrep om hvor alvorlig overgrepene var, det var det strukturene som tok seg av.
Nå er jeg klar over mesteparten, jeg vet hva som skjedde, men delene er der…
de lever inni meg og noen ganger så kommer de fram, da kobler jeg ut og mister tid og sted.
Jeg får behandling for dette, og er på god vei til et friskere liv.
men dette påvirker også familien min, at jeg er syk og psyk fratar de en mamma å kone som kunne vært der for de, jeg klarer ikke det….
Har ikke energi til å stille opp nok for ungene mine eller mannen min… aller minst venner og annen familie.
For meg betyr det at jeg føler jeg går glipp av oppveksten til de mest dyrebare personene i livet mitt….
Det betyr at jeg ikke får med meg skolen deres, utviklingen og kosen.
Jeg prøver så langt det går å fokusere på det som er bra, på glade dager, på gode dager… på latteren rundt middagsbordet, på en sliten gutt i armene på kvelden, på praten med de eldste når huset er stille.

Det betyr også at jeg må velge hva jeg kan og ikke kan gjøre for å klare å fungere godt nok.
I kveld skal vi ut å spise , svigerfar fyller 70 år i dag, å dermed så må jeg være hjemme hele dagen, jeg kan ikke gjøre husarbeid, dra på butikken eller gå tur med hundene.
jeg må spare energien til i kveld, til å klare å være med ut .
I dag er en dårlig dag fysisk, dermed også psykisk… jeg har mye vondt, og er sliten etter en natt med lite søvn.

Men fordi jeg ønsker så sterkt å kunne være med på slike ting, så gjør jeg det… uansett hvilken pris jeg kommer til å betale i etterkant.
jeg vet at i morgen så er jeg helt utslått, jeg kommer til å ligge på sofaen hele dagen, ikke vaske klær eller gjøre huset klar til helg.

Den største sorgen er at jeg ikke får være den mamman jeg ønsker å være, en mamma full av energi og pågangsmot.
Ungene mine vet at jeg elsker de, og det er det jeg må huske de dagene som er vanskelig.
De vet at jeg er her, selv om jeg ikke kjører de på trening eller hjelper til med lekser.

Vi har ei tulle med øyne blå,
med silke hår å med ører små….
Å midt i fjeset en liiiiiten nese,
Så stooor som såå

Denne dressen er strikket i Hubro på tykke pinner.
Den har ligget i skapet i noen år, fix ferdig !
Strikket den til minstejenta mi, som dessverre aldri fikk brukt den…. Jeg orket rett å slett ikke å feste trådene….da !
Omsider bel trådene festet, og jenta var for stor for dressen.
Synd om den ikke skal bli brukt, så om du vet om ei lita tulle som ville vært fin i denne, så gi et vink.
Den er strikket str 1 år, er romslig å god på størrelsen.
God å bruke nå i høstværet, til bilkjøring, vognsoving eller en tur på butikken.

Dette er forresten innlegg nr 101 !!

Bildene er litt uklare, driver å utforsker kamera apper på iphonen min, hehe….. så det er litt så der enda….

Helgen har vært fin, tross i en muligens betent nakke…..
Har styra litt med små prosjekter, det er jo høst ute nå.
Ungene har kost seg i godt vær, har vært utrolig godt vær i hele september, varmere enn det bruker å være, mere sol og nydelig.
Men kaldere dager i vente, så ønsket jentene mine seg noe pent å ha på ørene…. å da er det jo bare å smile pent til mamman sin, blinke med vippene og si væææær så snill….

Det skal ikke mye til før mammahjertet smelter, spesielt ikke når de ønsker seg noe jeg kan lage !!
Så da ble det å finne garn og pinner til 2 calometri, de er strikket på pinne nr 4.5 La opp 110 masker, og de var strikket på et øyeblikk !!
Fant noe pynt som jeg hadde liggende, kjøpt på Kid for noen år siden.

Aurora er veldig glad i blå for tiden, så da ble det blått på blått, jenta var stjerne fornøyd.
Amalie er mere søt og dallete enda, og hennes ble hvit med farger på.
Trym ville også bli tatt bilde av, så han er også med ) tenker jeg skal lage han noe også.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått 5 helt utrolig flotte unger.

Tenk at jeg har vært så heldig ?
JEG?
Også til de mest fantastiske ungene i hele verden da, selvfølgelig helt objektivt sett
Jeg har ikke klart det helt alene, naturlig nok….. og med med på lasset er en stk mann som driver familiebedriften sammen med meg.
Kan jo nesten regne familie produksjonen som en hobby !

Jeg kunne aldri i livet byttet vekk denne værdagen mot bedre råd eller finere hus !
Hvem er vel rikere enn vi ?
All denne kjærligheten som vi opplever hver eneste dag, og natt……
Ja for det er ikke til å komme forbi at minsten enda ikke sover hele natten. Han er 3 år, og en deilig liten bulldoser av en gutt.

Det skal sies at mamma rollen ikke alltid er så enkel, men ungene er med på å forme veien vi går, vi går den sammen !

Ikke har vi stort hus, vi har 4 soverom, et bad…liten stue og lite kjøkken.
Men , de 3 minste deler soverom, vi har stort spisebord på kjøkkenet og ungene regjerer i stua !
Vi har den plassen vi trenger, vi har så mye mere enn det som ses, vi har hverandre.
Vi har dårlig råd av flere grunner, ungene har det de trenger, og det viktigste, de VET de er elsket !
Prat har alltid vært viktig her i huset, vi prater mye sammen, om alt mulig…både gode ting og triste ting.

Jeg kan bli lei av skotårnet i gangen, ørten våte sokker på i sofaen, skittentøy haug større en Himmalaya…., pålegget som aldri kommer tilbake i kjøleskapet, tv volum som høres inn til naboen, brødsmuler i senga MI, konstant tomme shampo flasker, ødelagt sminke (min) og det konstante rotet på småungenes rom….det tar jo ALDRI slutt…

Det er så verdt det når jeg hører verdens vakreste stemme hviske inn i øret mitt rett før leggetid, mamma, du er verdens beste mamma !
Eller når jeg legger meg på sofaen i 5 minutter, så kommer storebror å legger teppet rundt meg.
Å når vi sitter rundt middags bordet å jeg spør hva det beste med i dag har vært, så svarer lillesøster, det er at vi sitter her alle sammen å koser oss….
Første gangen ungen min klemmer meg tilbake….det glemmes aldri !
En avslappet barnekropp som sovner på fanget….med hele ansiktet fullt av middag Smilene, latteren og alle de morsomme kommentarene, Finnes det noe bedre ? nei….det gjør ikke det !

Stillheten i et hus fullt av sovende barn er verdens beste stillhet.

Jeg må være verdens stolteste mamma !!

Soljakken har vært færdig i flere uker faktisk, men har ikke tatt meg tid til å gjøre den klar før i dag.

Pickles fylte 2 år i august å deler ut garnpakker til kundene sine, de trekker ut 3 vinnere til garnpakker og 20 til bøker.

GRATULERE med dagen, dere har klart å lage en kjempeflott butikk, inspirerende blogg og garnet deres er utrolig flott !

Soljakken er strikket i fargene kuleis, og i str m. Den er litt liten på str, men jeg kan fint bruke den som en kort jakke eller bolero.
Den var enkel å grei å strikke, garnet er helt nydelig på pinnene , og enda hærligere å ha på.

Var innom smulebloggen Og jammen hadde hun ikke en give away på en superlur strikke dings boks med saks, målebånd og annet supersmart som alle garn glade egentlig burde hatt!! Tok derfor 2 lodd stikk innom henne å ta en titt, treknin på søndag !

 Føler egentlig at vi har hatt lørdag her i huset siden jeg kom hjem fra Tromsø på tirsdag.
Trym var syk med feber og snørr hele forrige helg, og tirsdagen var det Aurora sin tur…. deretter har det gått slag i slag med syke unger, nå har nesten alle 5 vært innom feber og snørr.
Siden ungene har vært syke har alle de 3 minste vært hjemme fra skole og barnehage de 3 siste dagene, skikkelig godt å ha så mye tid sammen etter flere uker fra hverandre.
Siden de har vært hjemme, så blir det jo mye ekstra kooooos Mange ekstra klemmer og barne tv og film på dagen.

I kveld er det duket for ost å kjeks til hele familien, ungene synes det er spennende å prøve nye oster, og de danderer og ordner med druer , paprika å annet godt som hører til.

Elsker kaoset mitt

Jeg håper egentlig bare å få mulighet til å strikke ferdig boleroen jeg holder på med, en av mine beste venninner skal gifte seg nå om noen uker, og jeg holder på med en lilla bolero som skal være til kjolen min.Den er lettstrikket, men litt mye “klums” fordi den strikkes i etapper med opp strikking av masker og litt sånt, nå er det bare 10 cm av kragen igjen, så skal knappene i og vips ferdig !

Garnet er kitten mohair, og egentlig så har jeg aldri likt dette garnet noe særlig…. men boleroen er såpass fin at jeg ikke klarte å la være ! Pinne nr 7 gjør jo at det er ekstra gøy, det går fort unna bare man setter seg ned.